agnostikerinduksjon

Min fiktive bestefar er agnostiker. Når noen spør ham om han tror på gud, ser bestemor beskjemt bort. Han sier ting som

• det kan jo hende,
• man vet jo aldri og
• det er mye mellom himmel og jord.

Bestemor synes dette er fullstendig absurd og har med bestefars holdning som premisser utviklet et matematisk bevis på at hans mulige gud ikke eksisterer. Det går som følger:

• Det er en viss mulighet for at det finnes en gud som skapte verden på syv dager.

Bestefar nikker ivrig. I hans hode er den ene like sannsynnlig som den andre.

• Men man kan også tenke seg en gruppe mennesker som tror på en annen gud, – en som f.eks. skapte verden på åtte dager.

Tommel opp fra bestefar.

Bestefar er også med på et tredje alternativ med en gud som skapte verden på ni dager (dobbelttommel opp), men når bestemor er i ferd med å argumentere for den potensielle eksisistensen av tidagers-kreasjonistene, begynner den fiktive bestefaren min å bevege seg sakte mot utgangsdøra.

Uansett når bestemor stopper vil hun ha en ny mulig gud på lur å presentere for bestefar – hun bare legger på en dag (\(n+1\) mulige guder). Dvs. si at bestefar (i følge bestemor) tror at det finnes uendelig mange mulige skapere som alle er like (u)sannsynlige.

Hun beregner sannynligheten, for at én bestemt skapelses-beretning er sann:

$$p_{syvdagerskreasjon} = \lim_{n \to \infty} \frac{1}{n} = 0$$

I det han griper øksa og åpner utgangsdøra roper bestefar:

• Men til sammen er er sjansen 100%!"

$$p_{gud} = \lim_{n \to \infty} \sum_{i=1}^n\frac{1}{n_i}=1$$

Men bestemor himler med øynene og påpeker at

• Regnestykket forutsetter at det finnes én og bare én skaper. Under en slik forutsetning vil det alltid én av de uendelig mange skapelsesberetningene være sanne.

Bestefar sutrer at

• Ja, men det må være en skaper. Se på alt det fantastisk komplekse livet rundt i naturen. Det kan umulig ha blitt til av en tilfeldighet – det kan ikke finnes et ur uten en urmaker.

hvorpå bestemor parerer med

• Et ur du liksom! Er det det mest komplekse menneskeskapte du kan tenke deg? Hva med en oljeplatform? Har den også én skaper kanskje? Selvfølgelig ikke Den har mange.

Bestefar har ikke hørt spørsmålet. Han har forlatt rommet – fornøyd med følelsen av å ha fått det siste ordet. Bestemor forsetter argumentasjonen sin.

• La oss tenke oss muligheten for at verden er skapt av null, en eller flere guder.

Bestemor regner på sannsynligheten for at verden er skapt av én gud.

$$p_{monogud} = \lim_{n=\to \infty} \frac{1}{n} = 0$$

Det er altså i følge bestemor ingen sjanse for at verden er av én gud alene, men heller ingen sjanse for at gud er skapt av null guder.

Men dette forutsetter jo at verden er skapt.

Hvis vi tenker oss videre at det finnes uendelig antall forklaringer på verdens eksistens, hvor muligheten for at den er gudeskapt er en av dem, får vi samme type regnestykke:

$$p_{gudeskapt} = \lim_{n \to \infty} \frac{1}{n} = 0$$

Bestemor konkluderer altså:

1. Det er null prosent sjanse for at verden er gudeskapt.
2. Dersom vi allikevel antar at den er gudeskapt, er det null prosent sjanse for at den er skapt av én og bare én gud.
3. Og dersom vi fortsetter vår ekstremt usanssynlige ferd og insisterer på at verden er skapt av en gud helt alene, vil en hvilken som helst historie om hvordan dette har skjedd ha null prosent sjanse for å være sann.

Med dette konkluderer bestemor sitt bevis for at gud ikke eksisterer (noe bestefar er lykkelig uvitende om).

Send kommentar